Hva bør du som jobber med lønn tenkte på, nå som året nærmer seg slutten?

Hva bør du som jobber med lønn tenkte på, nå som året nærmer seg slutten?
2017 nærmer seg. Har du kontroll på lønnsbeskrivelsene? Og hvilke regler gjelder egentlig for overføring av ferie?

Har du valgt riktig lønnsbeskrivelse på lønnsytelsene?

Valg av riktig lønnsbeskrivelse er viktig. Velger du feil her kan det få betydning for flere forhold. NAV benytter blant annet opplysninger i a-meldingen i sin saksbehandling. Du har følgende lønnsbeskrivelser å velge mellom:

  • Fastlønn
  • Timelønn (timer)
  • Faste tillegg
  • Uregelmessige tillegg knyttet til arbeidet tid
  • Helligdagstillegg
  • Uregelmessige tillegg knyttet til ikke-arbeidet tid
  • Bonus
  • Overtidsgodtgjørelse (timer)
  • Styrehonorar og godtgjørelse i forbindelse med utførelse av verv
  • Kommunal omsorgslønn og fosterhjemsgodtgjørelse
  • Sluttvederlag
  • Feriepenger
  • Annet

Når ytelser skal utbetales er det noen ganger vanskelig å vite hvilken lønnsbeskrivelse som bør anvendes. Før og frem til 2014 ble alle disse rapportert som en samlesum i lønns- og trekks-kode 111-A.

Akkordlønn, provisjon, prosentlønn, o.l.
Det er en del arbeidsgivere som har rapportert akkordlønn, provisjon og prosentlønn som Kontantytelse - Bonus, eller som Kontantytelse - Annet. I følge veiledningen skal blant annet provisjon og prosentlønn rapporteres som fastlønn eller timelønn.

Akkordlønn rapporteres som enten timelønn eller fastlønn. Beregnes akkordlønn som en del av en timelønn skal akkorden også rapporteres som timelønn. Hvis ikke er det fastlønn.

Betales det fast overtidsgodtgjørelse så skal også dette rapporteres som Kontantytelse – Fastlønn, og ikke som Kontantytelse – Overtid.

Kontantytelse – Annet benyttes ofte feil
Flere arbeidsgivere har valgt å rapportere ulike lønnsytelser på inntektskombinasjonen Kontantytelse – Annet. Typisk gjelder dette ulike tillegg til fastlønn som f.eks. ulempetillegg, skifttillegg, o.l.

Ytelser innrapportert med lønnsbeskrivelse Annet blir i utgangspunktet ikke tatt med ved beregning av sykepenger og foreldrepenger. Derfor er det viktig at det rapporteres på riktig beskrivelse.

Feilrapportering kan skape mye ekstra arbeid for arbeidsgivere i form av lavere refusjon enn forventet og henvendelser fra NAV. Vurder om noen av de andre lønnsbeskrivelsene på kontantlønn er mer riktig å bruke. Det man normalt kan velge mellom for tillegg til lønn er:

Faste tillegg

Uregelmessige tillegg knyttet til arbeidet tid 

Uregelmessige tillegg knyttet til ikke-arbeidet tid

  • Tillegg for lederansvar
  • Tillegg for fagansvar
  • Fast kursledertillegg
  • Kompensasjonstillegg
  • Tillegg for ubekvem arbeidstid (UB-tillegg)
  • Skifttillegg
  • Turnustillegg
  • Ulempetillegg
  • Tillegg for arbeid lørdag/søndag
  • Tillegg for arbeid på kveld/natt
  • Offshoretillegg
  • Vakttillegg
  • Beredskapstillegg
  • Utkallingstillegg

 

Hvilke ytelser er det naturlig å rapportere som Kontantytelse - Annet?
De ytelsene som skal rapporteres her, er de kontantytelsene som ikke naturlig hører hjemme under noen av lønnsbeskrivelsene som er angitt innledningsvis. Eksempler på ytelser som bør rapporteres som Kontantytelse - Annet kan være:

  • Refusjon av reiseutgifter mellom hjem og arbeidssted
  • Refusjon av overtidsmat ut over skattefri sats
  • Godtgjørelse til overtidsmat ut over skattefri sats

Kilde: Visma Community – Regelnytt - Lønnsbeskrivelser

 

Enighet om Statsbudsjettet 2017

Regjeringen har blitt enig med KrF og Venstre om en budsjettavtale for 2017. Det er foretatt noen endringer i forhold til det opprinnelige forslaget i budsjettet. Følgende endringer gjøres på lønnsområdet:

  • Skattefri bilgodtgjørelse reduseres fra kr 3,80 pr. km. til kr 3,50 pr. km.
  • Fribeløp for beregning av arbeidsgiveravgift i veldedige og allmennyttige organisasjoner økes fra kr 55 000/550 000 til kr 60 000/600 000.

Det er foreløpig ikke sagt noe om hvilken sats som er skattefri ved kjøring ut over 10.000 km.

Kilde: Visma Community – Regelnytt - statsbudsjett

 

Overføring av ferie - hvilke regler gjelder?

Nå som året nærmer seg slutten er det viktig å ha oversikt over arbeidstakernes feriesaldo. Ferieloven har klare regler for overføring av ferie, og for hvordan ferie som ikke er avviklet på slutten av et ferieår skal håndteres.

Feriens lengde – ferieloven
I henhold til ferieloven § 5 så skal arbeidsgiver sørge for at arbeidstaker gis feriefritid på 25 virkedager hvert ferieår. Som virkedager regnes alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- eller høytidsdager, det vil si alle sorte dager på kalender – også lørdag. 25 virkedager ferie vil altså si 4 uker og 1 dag ferie.

I tillegg så er det slik at når man når en viss alder så har man krav på tilleggs-ferie. Arbeidstaker som fyller 60 år i løpet av ferieåret har krav på en ekstra ferieuke, jf. § 5 annet ledd. Arbeidstaker plikter som hovedregel å avvikle all feriefritiden hvert år.

Avtale overføring
Arbeidstaker og arbeidsgiver har anledning til å skriftlig avtale overføring av inntil 12 virkedager ferie (2 uker ferie) til påfølgende ferieår, jfr. ferieloven § 7 (3). Dette må begge partene må være enige om, og ingen av partene kan i utgangspunktet kreve overføring. Dersom arbeidsgiver for eksempel ønsker at arbeidstakeren skal avvikle all ferien i løpet av ferieåret, kan arbeidsgiver som hovedregel kreve dette av den ansatte.

Automatisk overføring
Dersom arbeidstaker ikke har avviklet ferie i løpet av ferieåret på grunn av sykdom eller foreldrepermisjon, skal alle ferielovens feriedager som arbeidstaker har til gode ved ferieårets slutt pga. dette, overføres til neste år.

Eksempel: Turid ble syk i juli 2016. Hun var 100 % sykmeldt resten av året. På grunn av dette avviklet hun ikke ferie dette året, og 31.12.2016 hadde hun igjen 25 virkedager ferie, (4 uker og 1 dag). Alle disse dagene samt feriepengene tilhørende disse dagene, blir overført til ferieåret 2017.

Dersom arbeidstaker har feriedager til gode som ikke er avtalt overført til neste år, og det ikke er sykdom eller foreldrepermisjon som er årsaken til at feriedagene ikke er avviklet, skal alle feriedagene til gode overføres til neste ferieår også her. Arbeidsgiver har da brutt ferielovens bestemmelser ved å ikke sørge for at arbeidstaker har avviklet all ferien i løpet av ferieåret.

Dersom manglende ferieavvikling skyldes arbeidsgiver kan arbeidstaker i tillegg til overføring av feriedagene, kreve erstatning etter § 14, jfr. ferieloven § 7.

Husk feriepengene
Merk at det er ikke kun er feriedagene som skal overføres. Feriepengene tilhørende feriedagene som overføres, skal også overføres til påfølgende ferieår.

Avtalefestet ferie
De nevnte reglene gjelder kun ferielovens feriedager, som vil si 4 uker og 1 dag, pluss eventuelt tilleggs-ferie på grunn av alder. Har man avtale om 5 uker ferie, altså 5 avtalefestede virkedager ferie i tillegg til ferielovens feriedager, fyller man på feriesaldoen fra 4 uker og 1 dag ferie til 5 uker ferie.

Disse avtalefestede feriedagene er man friere til å bestemme hvordan håndteres. Disse dagene kan man, med mindre avtalen har noen begrensninger om dette, blant annet avtale å overføre til neste år i tillegg til de 12 virkedagene ferie som man kan overføre etter ferielovens regler, eller man kan avtale å slette disse 5 virkedagene ferie og utbetale feriepengene tilhørende disse dagene.

Opphør av arbeidsforhold
Når arbeidsforholdet opphører, skal alle opptjente feriepenger utbetales siste vanlige lønningsdag før fratreden, jf. ferieloven § 11 tredje ledd, med mindre partene blir enige om annet. Arbeidstaker vil ikke ta med seg overførte feriedager til ny arbeidsgiver.

Kilde: Visma Community - Regelnytt-Ferie

Husk å holde deg oppdatert på hva som skjer hos A-ordningen ved å lese nyhetsbrevene her!