Har du 5 minutter så håper jeg du leser gjennom mine forslag, og lar dette bli en kjedeeffekt der andre bedriftsledere kommer med sine forslag og løsninger. La oss ikke sitte tafatte i redningsbåten.

Gjennom denne artikkelen håper jeg å komme med forslag til noen målrettede tiltak som kan være til hjelp. Jeg er fullt klar over at det finnes mange type bedrifter der disse tiltakene ikke vil kunne virke, men jeg er også sikker på at det er svært mange som kan ha nytte av å bruke fem minutter på å lese gjennom forslagene.

Det viktigste handler om å holde ansatte i operativ drift gjennom pandemi-perioden. For de fleste bedrifter er de ansatte den største aktiva-posten i regnskapet, og det til tross for at de ikke engang finnes i balansen. Hvordan og hvorfor beholde de ansatte operative?

For svært mange bedrifter er nå tiden kommet der man skal:

  • Tilrettelegge bedriften for nye handlemønster
  • Digitalisere for å ta bort unødvendige manuelle operasjoner
  • Omorganisere administrative oppgaver
  • Bygge opp lagerreserver
  • Bygge kompetanse

Mange bedrifter er allerede i gang med netthandel, men de fleste har planen gjemt i en skuff.

Nå er det på tide å «ta en Erna». Du trenger bare fem minutter på å ta beslutningen om å sette i gang. Vi vet at de fleste varer egner seg for netthandel, og vi vet at nye generasjoner ønsker å handle på internett. Det er effektivt, prisfornuftig, miljøvennlig og det sparer bedriftene for enorme kostnader. Det tar 6-12 måneder før man har en velfungerende netthandel oppe å gå, så begynn nå som du likevel har ledig kapasitet. Her kan Kreatif og ØkonomiBistand bistå med hjelp.

Mange bedrifter har et langt stykke å gå før de kan skryte av å være digitalisert.

Det er mange av oss som har hatt en bratt lærekurve de siste to ukene hva gjelder digital kommunikasjon, men vi ser det er effektivt og bra. Dette er kommet for å bli og vil være et meget bra miljøtiltak for fremtiden, i tillegg til at det vil spare næringslivet for store kostnader til reise og det vil bidra til mer effektive møter. Men digitalisering er så mye mer. Benytt muligheten nå som vi likevel er på lavgir, til å digitalisere all dokumentflyt i bedriften. Fjern alt av regnskapsbilag, effektiviser alle attestasjoner. Porto skal kun være forbeholdt vareutsendinger og ikke fakturaer, ordrebekreftelser, og sørg for å få elektroniske reiseregninger. Listen er lang, men jeg tror de fleste forstår poenget. Dette er kostnader bedriften uansett må ta en gang, og da bør man gjøre det nå som de ansatte har kapasitet. Det er mange aktører som står klar for å hjelpe til, deriblant vi sammen med Visma.

Mange bedrifter er også i et generasjonsskifte hva gjelder ledelse og administrasjon.

Mitt forslag er at bedriftene benytter tiden nå for å se om man skal outsource sentralbord, kundemottak, lønn, regnskap og lignende. Jeg tror de fleste bedriftene har mye å spare her, men man kvier seg for å gjøre dette. Nå er ikke tiden for beslutningsvegring blant oss bedriftsledere. Vi i ØkonomiBistand har kontakt med over 300 byråer som står klar for å bistå i disse prosessene.

Lagerreserver

Det har alltid vært en gylden regel at en bedrift ikke skal ha større lagerreserver enn man trenger for å oppfylle leveranseforpliktelser. Nå tror jeg mange bedrifter kan være tjent med å tenke annerledes. Når hjulene kommer i gang igjen om noen måneder så er det god grunn til å tro at mange bedrifter vil oppleve at det vil være ekstra stor etterspørsel etter varene, i hvert fall i en periode. Da er det dumt om man ikke har varer å levere, og i tillegg har en produksjon/leverings-kapasitet som er på bunnivå.

Kunnskap blant ansatte

Det viktigste av alt som jeg mener man bør ha ekstra fokus på i disse tider, er å bygge kunnskap blant ansatte. Det finnes ikke en eneste bedrift i Norge som ikke vil være tjent med å øke kunnskapen blant ansatte. Jeg tror på at de bedriftene som investerer i både målrettet og fremtidsrettet kunnskapsbygging nå, vil komme ekstra styrket ut i andre enden av pandemi-perioden.

Så kommer 1000-kroners spørsmålet.

Hvordan skal bedriftene få råd til disse tiltakene? Alle tiltakene vil jo koste penger. Felles for alle er at man må ha med de ansatte i prosessen og da må man betale lønninger. Her synes jeg staten bør bidra med ekstra direkte målrettede tiltak.

  • Fjern arbeidsgiveravgiften helt for resten av 2020.
  • Dekk sykepenger for ikke corona-sykdom også fra 3. arbeidsdag
  • Staten dekker 50% av lønnskostnader (begrenset opp til 6G) for bedrifter som får redusert inntektene med mer enn 50%, samtidig som den ansatte er i full jobb. Det er mye bedre enn at staten må dekke kostnader til permitteringer, da den ansatte blir gående ledig og bedriften får en tyngre vei å gå for å komme i gang igjen.

Et annet målrettet tiltak vil være utstedelse av «reskontrolån».

Med det mener jeg at bedrifter kan gi sine kunder et enkelt lånebrev der de får utsettelse på betaling av varer og tjenester. Jeg tror Spetalen tar feil når han sier at bedriftene i Norge ikke har likviditet. I ØkonomiBistand har vi kontakt med over 5.000 kunder og vår erfaring er at mange bedrifter har grei likviditet. I tillegg prioriterer svært mange bedriftseiere å bygge egenkapital fremfor å ta ut utbytte. Dersom alle disse bedriftene ville være tilnærmet sikret å få betalt for sine varer og tjenester, så er jeg rimelig sikker på at de fleste vil kunne akseptere utsettelse på betaling i både 3 og 10 måneder. Skal et slikt lånebrev ha noen hensikt må følgende være oppfylt:

  1. Myndighetene må ta jobben med å få samtlige kredittinstitusjoner til å akseptere at dette lånebrevet har første prioritet fremfor alle annen gjeld i selskapet (ikke skatt for ansatte). Om nødvendig må myndighetene «fikse» en haste-lov som sikrer det.
  2. Myndigheten lager en standard avtalemal på maks én side der det kun skal fylles ut reskontrogjeld og underskrift. Myndighetene bestemmer når tilbakebetalingstiden starter, det vil si, når de erklærer pandemi-perioden for over. Tilbakebetaling av disse lånebrevene skal ha første prioritet.
  3. Myndighetene setter maks rentesats på dette lånebrevet til eks. NIBOR + 2% poeng. Bedriftene kan nå ta skyhøy rente på vanlig reskontrogjeld
  4. Bedriftene løper selvsagt en risiko for at de taper tilgodehavende dersom kunden går konkurs, men det tror jeg er en sjanse de fleste vil ta dersom de kan holde bedriften i gang i disse tider.

Min konklusjon er altså følgende:

  • Benytt muligheten for omstilling, varebygging, digitalisering og kunnskapsbygging
  • Få på plass virkemidler som bidrar til at de ansatte blir i bedriften, og at bedriften vil selge varer og tjenester i denne perioden.

Er dere enig i mine tanker så foreslår jeg at dere deler innlegget, for blir det delt mange nok ganger, er mitt håp om at det havner på Erna sitt bord. Erfaringer i dag er at det da er kort vei frem til beslutninger.

Nils Ole Fladhus, konsernsjef